De tre MVA-satsene i Norge
Norge har tre ulike MVA-satser som gjelder for forskjellige typer varer og tjenester. Det er avgjørende at du bruker riktig sats på fakturaen – feil sats kan føre til etterberegning og tilleggsavgift fra Skatteetaten.
| Sats | Gjelder for | Eksempler |
|---|---|---|
| 25 % (alminnelig sats) | De fleste varer og tjenester | Konsulenttjenester, elektronikk, møbler, klær, programvare |
| 15 % (redusert sats) | Næringsmidler (mat og drikke) | Dagligvarer, restaurant (take-away), catering uten servering |
| 12 % (lav sats) | Persontransport, overnatting, kultur | Hotellovernatting, buss/tog/fly, kino, idrettsarrangement, NRK-lisens |
Merk at servering av mat og drikke i restaurant (spising på stedet) ilegges 25 %, mens take-away av næringsmidler har 15 %. Denne forskjellen er en av de vanligste kildene til feil i serveringsbransjen.
Husk: Hvis du har varer med ulike MVA-satser på samme faktura, skal beløpet for hver sats spesifiseres separat. Du kan ikke slå sammen alt i én samlet MVA-linje.
Når må du registrere deg for MVA?
Du har plikt til å registrere deg i Merverdiavgiftsregisteret når omsetningen av MVA-pliktige varer og tjenester overstiger 50 000 kroner i løpet av en 12-månedersperiode. Merk at dette ikke følger kalenderåret – det er en rullerende 12-månedersperiode.
Nøkkelpunkter om registrering
- Grensen er 50 000 kr i MVA-pliktig omsetning (ikke total omsetning)
- Du skal registrere deg så snart grensen er nådd, eller når du med rimelig sikkerhet vet at den vil bli nådd
- Etter registrering skal du beregne utgående MVA på alt MVA-pliktig salg
- Du får fradrag for inngående MVA på kjøp til bruk i MVA-pliktig virksomhet
- Frivillig registrering er mulig, men du binder deg for minst to hele kalenderår
Frivillig registrering
Noen bedrifter velger å registrere seg frivillig selv om de er under grensen på 50 000 kr. Dette kan lønne seg hvis du har store innkjøp med MVA, ettersom registrering gir deg fradragsrett. Typiske tilfeller er oppstartsbedrifter med investeringskostnader eller utleiere av fast eiendom til MVA-registrerte leietakere.
MVA-fritatt vs. nullsats (0 %)
Det er viktig å forstå forskjellen mellom MVA-fritak og nullsats, selv om resultatet for kunden er det samme (ingen MVA på fakturaen). Forskjellen handler om fradragsrett for selger:
MVA-fritatt (unntatt fra loven)
Enkelte tjenester er helt unntatt fra merverdiavgiftsloven. Det betyr at du verken skal beregne MVA eller har rett til fradrag for inngående MVA på kostnader knyttet til denne virksomheten. Eksempler på fritatte tjenester:
- Helsetjenester (lege, tannlege, fysioterapi)
- Undervisning og utdanning
- Finansielle tjenester (bank, forsikring)
- Utleie av fast eiendom (uten frivillig registrering)
- Kunst og kultur (med visse unntak)
Nullsats (0 % MVA med fradragsrett)
Nullsats betyr at MVA beregnes med 0 %, men du beholder retten til fradrag for inngående MVA. Dette gjelder hovedsakelig:
- Eksport av varer til utlandet
- Salg av tjenester til mottakere i utlandet (fjernleverbare tjenester)
- Salg av bøker, aviser og tidsskrifter (fra 2024)
- Elbiler (fra 2023 med beløpsgrense)
På fakturaen skal du angi om salget er fritatt eller null-satset. For fritatte salg skriver du «Unntatt merverdiavgift» eller «Merverdiavgift er ikke beregnet». For nullsats skriver du «MVA 0 %» og eventuelt hjemmelen i merverdiavgiftsloven.
MVA-rapporteringsperioder og frister
Ordinær rapporteringsfrekvens for MVA er annenhver måned (6 terminer per år). MVA-meldingen skal leveres elektronisk via Altinn, og fristen er den 10. i måneden etter terminens utløp. Faller den 10. på en helg eller helligdag, forskyves fristen til nærmeste virkedag.
| Termin | Periode | Frist for levering og betaling |
|---|---|---|
| 1. termin | Januar – februar | 10. april |
| 2. termin | Mars – april | 10. juni |
| 3. termin | Mai – juni | 31. august |
| 4. termin | Juli – august | 10. oktober |
| 5. termin | September – oktober | 10. desember |
| 6. termin | November – desember | 10. februar (påfølgende år) |
Merk at 3. termin (mai–juni) har en ekstra lang frist med levering 31. august i stedet for 10. august. Dette er på grunn av fellesferien.
Årstermin for små bedrifter
Bedrifter med omsetning under 1 million kroner (inkl. MVA) kan søke Skatteetaten om å levere MVA-melding kun én gang i året. Dette kalles årstermin og passer for små bedrifter med lav omsetning og få transaksjoner.
Fordeler med årstermin
- Mindre administrativt arbeid – kun én MVA-melding per år
- Fristen er 10. mars året etter (f.eks. 10. mars 2027 for 2026)
- Du beholder likviditeten lenger (MVA-beløpet forfaller først ved årsslutt)
Ulemper med årstermin
- Hvis du har MVA til gode (mer inngående enn utgående MVA), får du tilbakebetaling bare én gang i året
- Risiko for stor MVA-innbetaling ved årsslutt hvis du ikke setter av penger underveis
- Du må likevel holde orden i bokføringen løpende
Tips: Selv med årstermin bør du føre MVA-regnskapet løpende. Invoyo beregner MVA automatisk på hver faktura, slik at du alltid har oversikt over skyldig MVA – uansett rapporteringsfrekvens.
Vanlige MVA-feil på fakturaer
Feil MVA-håndtering på fakturaer er blant de vanligste bokføringsavvikene Skatteetaten avdekker ved kontroll. Her er feilene du bør passe deg for:
1. Bruk av feil MVA-sats
Den vanligste feilen er å bruke feil sats – for eksempel 25 % på næringsmidler (som skal ha 15 %) eller 25 % på hotellovernatting (som skal ha 12 %). Dobbeltsjekk alltid satsen for varer og tjenester du ikke fakturerer regelmessig.
2. Manglende «MVA» etter organisasjonsnummer
Er du registrert i Merverdiavgiftsregisteret, skal organisasjonsnummeret etterfølges av «MVA» på alle fakturaer. Uten denne angivelsen kan mottaker nekte å betale MVA-beløpet.
3. MVA fakturert uten registrering
Hvis du ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, har du ikke lov til å beregne MVA på fakturaen. Gjør du det likevel, plikter du å innbetale beløpet til staten – og kunden kan uansett ikke kreve fradrag.
4. Sammenblanding av satser på én linje
Hvis du selger varer eller tjenester med ulike MVA-satser, skal hver sats spesifiseres separat på fakturaen. Du kan ikke slå sammen alt i én totalsum med «blandet MVA». Hver varelinje bør ha angitt MVA-sats, og MVA-beløpet skal summeres per sats i bunnen av fakturaen.
5. Manglende angivelse av fritak
Hvis et salg er fritatt fra MVA, skal dette tydelig fremgå av fakturaen med en forklaring (f.eks. «Unntatt merverdiavgiftsloven § 3-2» for helsetjenester). Å bare utelate MVA uten forklaring kan gi inntrykk av at du har glemt å beregne avgiften.